Historien til systemet bak LEI-koder og dets enorme potensial
LEI-systemet har sine røtter tilbake i finanskrisen i 2008, da finansmarkedene raste etter sammenbruddet av Lehman Brothers, som på den tiden var verdens fjerde største investeringsbank.
Hva er anti hvitvasking? Hvilken rolle spiller LEI-systemet i anti-hvitvasking av penger? Hvordan kan LEI-koder hjelpe bedrifter med å identifisere og overvåke kundene sine? Her får du svarene på hvordan LEI-systemet er involvert i kampen mot hvitvasking.
Anti Money Laundering, forkortet til AML, er den engelske betegnelsen for anti-hvitvasking. Kort fortalt er dette lover, forskrifter og prosedyrer som ligger i hvitvaskingsloven. De eksisterer for å forhindre hvitvasking av penger og terrorfinansiering.
Hvitvasking går ut på å skjule hvor pengene som er innhentet ulovlig kommer fra. Det er dette vi kaller å gjøre “svartepenger” lovlige, og det er dette som skjer når man henter inn ulovlige penger slik at de kan brukes i samfunnet.
Den danske hvitvaskingsloven kommer fra en rekke EU-direktiver som fortløpende er under utarbeidelse. For tiden er det seks ulike direktiver. De kalles Anti Money Laundering, AML, 1-6. Det er finansselskaper, advokater, regnskapsførere, utleiere etc. som er underlagt loven. Det er derfor disse selskapene som skal kunne identifisere og overvåke kunder, og eventuelt melde fra om mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.
AML-compliance er derfor svært viktig for disse selskapene, fordi de skal oppfylle alle kravene som stilles. Mange selskaper bruker AML-spesialister for å sikre at de oppfyller kravene til å bekjempe hvitvasking av penger. Kravene er til for å redusere risikoen i selskapene som oftest brukes til hvitvasking eller terrorfinansiering. På denne måten kan banker og andre finansinstitusjoner overvåke sine kunder og raskt rapportere dersom en mistenkelig handling skjer. Selskaper som ikke overholder tiltak mot hvitvasking av penger kan bli bøtelagt, tvunget til å stenge virksomheten eller til og med risikere fengselsstraff for de ansvarlige.
AML-kravene innebærer blant annet at finansselskaper skal kunne identifisere sine kunder og samle inn informasjon om dem. De må overvåke kundenes overføringer og transaksjoner. Hvis de oppdager mistenkelige aktiviteter eller transaksjoner, må de umiddelbart rapportere. Det er et særlig fokus på å kunne identifisere de faktiske eierne av et selskap.
Selskaper og andre juridiske personer som handler med verdipapirer eller utfører andre finansielle transaksjoner er lovpålagt å ha en LEI-kode. I sammenheng med anti-hvitvasking kan LEI-systemet bidra til å identifisere eieren av virksomheten for den aktuelle transaksjonen. Den globale identifikasjonskoden gir et unikt svar på hvem som er hvem og hvem som eier hvem i finansmarkedene. Eierstrukturen til alle selskaper som har en LEI-kode finner du i den globale databasen hos GLEIF. Det er et åpent system som skaper åpenhet og hjelper finansinstitusjoner med anti-hvitvasking, da det er enkelt å finne informasjon om strukturen i selskapene, og dermed de reelle eierne.
LEI-koder er derfor en del av kundedue diligence (CDD), som brukes til å beskrive prosessen som finansinstitusjoner bruker for å innhente og vurdere relevant informasjon om sine kunder og potensielle kunder. Customer due diligence er en stor del av å oppnå Know Your Customer-standarder (KYC), og er en viktig del av anti-hvitvasking. Her innhentes for eksempel informasjon om kundens identitet, hvilke aktiviteter kunden er involvert i, samt kundens risikovurdering.
I tillegg er LEI-systemet basert på en global standard, ISO 17442, som gjør det enkelt å identifisere selskaper på tvers av landegrenser. Det er samme standard og samme format for alle land. Dette betyr at du, uavhengig av hvilket land du opererer i, kan finne informasjonen i samme database. Dette skaper en håndterbar prosess, som bidrar til å øke åpenheten i finansmarkedene.
LEI-systemet spiller dermed en stor rolle i spesielt bankenes arbeid med å oppfylle kravene i forhold til anti-hvitvasking. GLEIF jobber hele tiden med å optimalisere systemet og finne nye, bedre løsninger i kampen mot hvitvasking. Ønsker du å lese mer om GLEIFs arbeid på dette området, kan du gjøre det på GLEIFs nettside.
LEI-systemet har sine røtter tilbake i finanskrisen i 2008, da finansmarkedene raste etter sammenbruddet av Lehman Brothers, som på den tiden var verdens fjerde største investeringsbank.
Du vil (kanskje) bli overrasket over hvor mange tilfeller du trenger en LEI-kode hvis du vil handle med verdipapirer.
Det er en interessant tid i LEI-kodemarkedet. Konsolideringer, selskapsnedleggelser og konkurser reiser alle relevante spørsmål for LEI-kodeinnehavere, som vi ønsker å prøve å besvare i denne artikkelen.
Vi er her for å hjelpe deg!